Ungdom i Cyberspace

Når det gjelder datamaskiner og internett er det de unge som lærer de eldre og ikke omvendt. De eldste vet best gjelder ikke på dette feltet. Ungdom surfer fritt på internett, henter informasjon, kjøper og selger. Aller viktigst kommuniserer de med andre personer regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Internettrafikk har eksplodert og øker fortsatt. Den internasjonale internettrafikken har vært en viktig del av verdens globalisering. I 2008 var det like mye internettrafikk på en dag som det var i hele året 2003.
Facebook, Twitter, MSN, MySpace og andre sosiale medier er noen av de mest utbredte kommunikasjonsmetodene i dagens samfunn. Ungdom er nå mer aktive på de sosiale mediene enn aldri før. En av de store trendene nå for tiden er blogging og twitter. Det virker som ungdommen følger "moten" og blir med på de forskjellige mediene.

Facebook, som tydelig har vært den mest populære de siste årene er et sosialt samfunn hvor man kan dele bilder, filmer, kommentarer og filer. I tillegg kan du chatte, kommentere og spille spill. En annen av de mest populære er MSN, som er et chattesystem. Du kan her chatte med venner og bekjente ved hjelp av E-post adresser.
Jeg tror ungdom flest er med på disse sosiale nettstedene fordi det er en enkel måte og treffe nye mennesker og holde kontakten med de "gamle og kjente på en enkel måte. Hvilke nettsteder som blir brukt er avhengig av mote. Når alle vennene dine er med kan det være vanskelig å stå utenfor. For de som er litt mer av den sjenerte sorten kan det også være veldig artig, fordi kommunikasjonen foregår på nettet og ikke mens man står personlig overfor noen. All denne kommunikasjonen over internett kan også virke på en negativ måte, ved at man ikke går ut for å treffe mennesker, men gjør det alene fra boligen din. Jeg tror det er en positiv måte å kommunisere på, så lenge man varierer ved å gå ut i verden og møter folk på den gode gamle måten, men det er selvfølgelig en mulighet og avtale ting på for eksempel Facebook, for så å gjennomføre det senere ute blant folk.
Blogging er også noe som er blitt veldig populært. Jeg har aldri blogget før vi måtte lage denne bloggen som er relatert til norsk-faget, men jeg synes det var ganske fascinerende når jeg først hadde kommet i gang. Blogging er veldig utbredt og man kan blogge om hva man vil, så lenge det ikke er imot noen lover og regler.
Bildet er hentet fra Flickr.
Snakkes :)

"Skråninga", en rar bok!

Dette året har vi lest en selvvalgt roman, og jeg har lest "Skråninga". Boken er skrevet av Carl Frode Tiller og ble gitt ut 2001 av Aschehoug Forlag. Carl Frode Tiller fikk Tarjei Vesaas' debutantpris for denne romanen i 2001.

Etter å ha lest boken er jeg veldig imponert over arbeidet som er lagt ned og historien i sin helhet. Boken handler om en morder som sitter på et psykiatrisk sykehus. Det inngår i terapien hans og skrive om livet sitt, som blir denne boken. Boken minner veldig om en dagbok hvor sidene har falt ut, og satt vilkårlig sammen igjen. Hovedpersonen i denne boken er anonym, men samtidig veldig åpen. Du blir kjent med alle personene han har vært i kontakt med som har en betydning for det drapet som er begått. Du blir kjent med barndommen hans, hvos hans far var alkoholiker og moren svært overvektig og syk. Du blir også kjent med fosterforeldrene hans, og vennene han har senere i livet før alt ble snudd på hodet. Gjennom boken prøver han å forklare hva som har skjedd, men går rundt grøten og forteller om alle handlinger som har vært med på å sette han der han er når han skriver. Alle de forskjellige hendelsene smelter sammen på slutten og budskapet i fortellingen gir mening.
Når jeg først begynte å lese boken var jeg svært skeptisk, ettersom den er skrevet på nynorsk og samtidig er veldig tung å lese, men dette glemmer man ettersom man blir dratt inn i handlingen som utspiller seg veldig bra. Handlingen er veldig bra, men det kan virke rotete ettersom ingenting er kronologisk satt sammen. I tillegg endrer personen seg veldig opptil flere ganger i boken, så man lurer noen ganger på om det er samme fortelling som siden før. Til tross for alt "rotet" smelter alt sammen til slutt og det går opp for deg hvor god boken faktisk er.
Bokens kjennetegn er at det er lange og tunge setninger som alltid gir utrykk for å ende, men som ikke gjør det. I tillegg er det ingen kapitler i boken, det er bare deler. Delene er lange og forteller om forskjellige deler av livet hans. Boken blir skrevet som et memoar og er skrevet i jeg-form. Bildet er hentet fra Flickr.

Jeg kan anbefale denne boken til alle som er glad i å lese, men for de mindre leselystne blir boken for tunglest og slitsom i lengden. Alt i alt er jeg veldig fornøyd, men det er ikke en bok jeg kunne lest hjemme for å kose meg.
Terningkast: 4