"Skråninga", en rar bok!

Dette året har vi lest en selvvalgt roman, og jeg har lest "Skråninga". Boken er skrevet av Carl Frode Tiller og ble gitt ut 2001 av Aschehoug Forlag. Carl Frode Tiller fikk Tarjei Vesaas' debutantpris for denne romanen i 2001.

Etter å ha lest boken er jeg veldig imponert over arbeidet som er lagt ned og historien i sin helhet. Boken handler om en morder som sitter på et psykiatrisk sykehus. Det inngår i terapien hans og skrive om livet sitt, som blir denne boken. Boken minner veldig om en dagbok hvor sidene har falt ut, og satt vilkårlig sammen igjen. Hovedpersonen i denne boken er anonym, men samtidig veldig åpen. Du blir kjent med alle personene han har vært i kontakt med som har en betydning for det drapet som er begått. Du blir kjent med barndommen hans, hvos hans far var alkoholiker og moren svært overvektig og syk. Du blir også kjent med fosterforeldrene hans, og vennene han har senere i livet før alt ble snudd på hodet. Gjennom boken prøver han å forklare hva som har skjedd, men går rundt grøten og forteller om alle handlinger som har vært med på å sette han der han er når han skriver. Alle de forskjellige hendelsene smelter sammen på slutten og budskapet i fortellingen gir mening.
Når jeg først begynte å lese boken var jeg svært skeptisk, ettersom den er skrevet på nynorsk og samtidig er veldig tung å lese, men dette glemmer man ettersom man blir dratt inn i handlingen som utspiller seg veldig bra. Handlingen er veldig bra, men det kan virke rotete ettersom ingenting er kronologisk satt sammen. I tillegg endrer personen seg veldig opptil flere ganger i boken, så man lurer noen ganger på om det er samme fortelling som siden før. Til tross for alt "rotet" smelter alt sammen til slutt og det går opp for deg hvor god boken faktisk er.
Bokens kjennetegn er at det er lange og tunge setninger som alltid gir utrykk for å ende, men som ikke gjør det. I tillegg er det ingen kapitler i boken, det er bare deler. Delene er lange og forteller om forskjellige deler av livet hans. Boken blir skrevet som et memoar og er skrevet i jeg-form. Bildet er hentet fra Flickr.

Jeg kan anbefale denne boken til alle som er glad i å lese, men for de mindre leselystne blir boken for tunglest og slitsom i lengden. Alt i alt er jeg veldig fornøyd, men det er ikke en bok jeg kunne lest hjemme for å kose meg.
Terningkast: 4